Afasi er språk- og kommunikasjonsvanskar som følgje av erverva sjukdom eller skade i hjerna, og inneber vanskar med å bruke og oppfatte språk, og/eller vanskar med lesing og skriving. Hjerneslag er den hyppigste årsaka til afasi, men også hovudskader, hjernesvulstar og andre sjukdommar kan føre til afasi.
Vanskar med å ete og/eller svelge kallast dysfagi. Personar med dysfagi kan ha vanskar med å svelge mat, drikke eller spytt. Dysfagi kan ramme menneske i alle aldersgrupper og oppstå i ein eller flerie fasar av ete- og svelgeprosessen.
Stemmevanskar kan oppstå som følgje av sjukdom, skade eller feilbruk av stemma. Stemma kan opplevast som svak, hes, eller mer luftfylt enn vanleg. Emosjonelle faktorar kan også påvirke stemma.
Språk- og talevanskar handlar om problem med ein eller fleire av språkets komponentar, uttrykke seg muntleg, eller uttale dei ulike språklydane.
Taleflytvanskar inneber vanskar med tempo og flyt i talen, som til dømes stamming og løpsk tale. Stamminig er å repetere, forlenge og/eller blokkere lydar og småord. Løpsk tale visast som rask og utydeleg tale.
Orofaciale vanskar inneber muskulær dysfunksjon i ansiktsmuskulaturen (kjeve, lepper, tunge, kinn), som påvirker tale, pust, svelging, bearbeiding av mat, ansiktsmimikk, rensing av munnhula og handtering av spytt.